Bruker manual KASPERSKY LAB PURE 9.1

[. . . ] Kaspersky PURE BRUKERVEILEDNING PROGRAMVERSJON: 9. 1 Kjære bruker!Takk for at du har valgt produktet vårt. Vi håper at du vil finne denne dokumentasjonen nyttig og at den vil gi svar på de fleste av spørsmålene som eventuelt skulle oppstå. Dette dokumentet tilhører Kaspersky Lab: alle rettigheter til dette dokumentet er beskyttet av lov om opphavsrett til Russland, og av internasjonale traktater. [. . . ] Datamaskinen forsøker å svare på hver innkommende pakke, hvilket får prosessoren til å knele. SYN-angrep består i å sende et stort antall forespørsler til en ekstern datamaskin for å etablere en falsk forbindelse. Systemet tildeler bestemte ressurser til hver forbindelse, hvilket tømmer systemet fullstendig for ressurser, og datamaskinen slutter å respondere på andre forsøk på å oppnå forbindelse. Inntrengingsangrep, som forsøker å ta kontroll over datamaskinen. Dette er den farligste typen angrep, for hvis det lykkes, kan inntrengeren ta full kontroll over datamaskinen. Datasnokere bruker slike angrep for å få kofidensiell informasjon fra en ekstern datamaskin (f. eks. kredittkortnumre eller passord) eller for å komme seg inn på systemet for å bruke systemressurser for skadelige formål senere (f. eks. bruke datamaskinen i et zombie-nettverk, eller som en plattform for nye angrep). 143 BRUKERVEILEDNING Denne gruppen er den største, målt i antall angrep. De kan deles inn i tre grupper, avhengig av operativsystemet på brukerens datamaskin: MS Windows-angrep, Unix-angrep og den vanlige gruppen for nettverkstjenester tilgjengelig for begge operativsystemene. Følgende typer angrep er de mest vanlige blant de som bruker nettverksressursene for operativsystemer: Bufferoverløp-angrep. Bufferoverløp kan forårsakes av mangel på (eller utilstrekkelig med) kontroll under arbeid med datatabeller. Dette er en av de eldste sårbarhetstypene, og den letteste for datasnokere å utnytte. Formatstreng-feil oppstår som følge av utilstrekkelig kontroll med input-verdier for I/O-funksjoner, som f. eks. printf(), fprintf(), scanf() og andre fra standard C-biblioteket. Hvis et program har denne sårbarheten, vil datasnokeren som kan sende forespørsler opprettet med en spesiell teknikk kunne ta full kontroll over datamaskinen. Systermer for oppdaging av inntrengere analyserer og hindrer automatisk forsøk på å utnytte disse sårbarhetene i de fleste vanlige nettverkstjenestene (FTP, POP3, IMAP), hvis de kjører på brukerens datamaskin. Angrep rettet mot datamaskiner med Microsoft Windows baserer seg på bruk av sårbarheter i programvaren installert på en datamaskin (som f. eks. MS SQL Server, MS Internet Explorer, Messenger, og systemkomponenter som er tilgjengelig via nettverket ­ DCom, SMB, Wins, LSASS, IIS5). I tillegg kan bruk av forskjellige skadelige skript, deriblant skript behandlet av MS Internet Explorer og ormer av type Helkern, bli klassifisert som isolerte tilfeller av inntrengingsangrep. Essensen i denne angrepstypen består i å sende en spesiell type UDP-pakker til en ekstern datamaskin som kan utføre skadelig kode. AKTIVERE OG DEAKTIVERE NETTVERKANGREPSBLOKKERING Nettverkangrepsblokkering er aktivert som standard, og kjører i optimal modus. Om nødvendig kan du deaktivere Nettverkangrepsblokkering. For å aktivere eller deaktivere Nettverkangrepsblokkering: 1. Klikk på koblingen Innstillinger i øverste del av vinduet. I den venstre delen av vinduet, i Beskyttelse, velg Nettverkangrepsblokkering. [. . . ] 187 rask lansering av funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Programkontroll arve rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Programkontrollregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Programkontrollregler Programkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [. . . ]