Bruker manual UNINETT UFS 119

[. . . ] FAGSPESIFIKASJON FRA UNINETT FUNKSJONSBESKRIVELSE AV-UTSTYR FOR UNDERVISNINGSOG MØTEROM UFS nr. : Versjon: Status: Dato: Tittel: Arbeidsgruppe: Forfatter: Ansvarlig: Kategori: 116 1. 91 Godkjent for AV-anbud 20. 05. 2009 Funksjonsbeskrivelse AV-utstyr for undervisnings- og møterom AV Bård Støfringsdal, COWI AS UNINETT Spesifikasjon FAGSPESIFIKASJON FRA UNINETT Sammendrag Dette dokumentet spesifiserer funksjonsbeskrivelser for anbefalte løsninger for AV-utstyr i auditorier, seminarrom, klasserom, møterom og grupperom. Det inngår som et av tre dokumenter som gir anbefalinger for AV-utstyr i universitets- og høyskolesektoren. Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1 Dokumentstruktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 2 Anbefalt prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 GRUNNLAG. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 3 Bygningstekniske krav og tekniske installasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . [. . . ] Dette sikrer kompatibilitet med de fleste nyere PC-monitorer og bærbare PC-er. I tillegg reduserer bruk av bredformat nødvendig bildehøyde, som illustrert i figur 4, noe som kan være avgjørende i en del rom med enkel etasjehøyde. I auditorier, spesielt i rom med dobbel etasjehøyde og to sidestilte prosjektører, kan det likevel være aktuelt å benytte 4:3-format. Valg av format må gjøres ut fra rommets utforming, bruksområde, og en vurdering av hvor vidt det er viktig å benytte samme bildeformat i alle rom. 4:3-format er i utgangspunktet bedre egnet for tradisjonelle presentasjoner (PowerPoint eller tilsvarende), men utviklingen innenfor konsumentarkedet gjør likevel at bredformat trolig vil overta på sikt. Fordi 4:3-format krever mindre bildebredde, kan en slik løsning også gi større mulighet for å benytte tavle ved siden av to prosjektørbilder. 1 Bredformat betyr normalt bildeformat 16:9, men noen prosjektører, flatskjermer og interaktive tavler har også bildeformat 16:10. Prosjektør tilpasset interaktiv tavle må leveres med samme bildeformat som interaktiv tavle, men forøvrig vurderes utstyrsenheter med henholdsvis 16:9- og 16:10-format å kunne benyttes i samme installasjon. 26 FAGSPESIFIKASJON FRA UNINETT Lysytelse for prosjektører må tilpasses rommets størrelse, men krav gitt i UFS 119 er satt med i utgangspunkt i kunne benytte videoprosjektører med tilnærmet fullt lysnivå i alle rom. Belysningsløsninger må likevel tilpasses slik at man unngår strølys mot visningsflater, se anbefalinger i kapittel 3. 2. Dersom det stilles spesielle krav til bildekvalitet og korrekt fargegjengivelse, for eksempel i forbindelse med medisinsk utstyr (visning av røntgenbilder etc), petroleumsteknologi, mekanikk/simulering, arkitektur/design eller biologi, må krav til prosjektør vurderes spesielt: Dette gjelder både lysytelse, oppløsning, fargegjengivelse og krav til innganger. Slike anvendelser krever også et spesielt fokus på gode belysningsløsninger. Merk at det for bruk sammen med medisinsk utstyr kan være aktuelt å benytte prosjektører med støtte for DICOM (se http://dicom. nema. org/. ) 6. 4 Sentralutstyr I alle større AV-anlegg benyttes en eller flere bildevelgere/matriser for å rute de ulike bildekildene til prosjektører, monitorer, videokonferansekodek, etc. Det vil normalt være behov for en bildevelger for hvert signalformat. I mindre installasjoner kan ofte prosjektørens eller flatskjermens kildevelger benyttes, og man slipper dermed en dedikert bildevelger. I rom uten talelydanlegg vil det ofte være hensiktsmessig å benytte en bildevelger som ruter lyd sammen med hver bildekilde, dvs. Det vil være opp til tilbyder/leverandør å spesifisere en løsning som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle systemkrav gitt i UFS 119. Selv om digitale formater (DVI, HDMI og DisplayPort) i stadig større grad støttes av PC-er og andre bildekilder, og av flatskjermer/prosjektører, anbefales det å fremdeles benytte VGA (RGBHV) som primært signalformat i bildeanleggene, men tilkobling for bærbar PC og videokamera bør også inkludere DVI/HMDI for økt kompatibilitet med nytt utstyr. HDMI-/DVI-inngang forutsettes likevel å kunne konverteres til RGB-format i rom med analoge bildematriser/bildevelegere. Dette begrunnes med store prisforskjeller, krav til kompatibilitet med bildekilder med kun analog bildeutgang, maksimal kabellengde og usikkerhet rundt hvilket digitalt bildeformat som vil bli dominerende for PC-er (DVI eller DisplayPort). Selv om digitale bildeformater kan gi høyere bildekvalitet, vil man normalt ikke oppleve noen vesentlig forskjell i opplevd bildekvalitet for PC-baserte presentasjoner etc. i undervisnings- og møterom, så lenge bildeanleggene har god kvalitet og bildeutganger er innstilt med oppløsning tilpasset prosjektør/flatskjerm. På sikt er det likevel ventet at digitale bildeformater vil overta. Dersom man har spesielle krav til bildekvalitet anbefales det likevel å benytte digitalt bildeformat, normalt DVI eller eventuelt HDMI. [. . . ] 18. 6 Kommunikasjon Det er behov for kommunikasjon mellom undervisningsrom internt på kampus og mot andre universitet/høyskoler i forbindelse med fjernundervisning, videokonferanse, overføring av lyd- og bildemateriale osv. All kommunikasjon baseres på bruk av det generelle datanettet. AV-leverandøren skal kontrollere at planlagte datauttak og nettverksutstyr er tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere alle behov for sanntids datatrafikk for lyd og bilde. Dette inkluderer krav til ruting av porter og støtte for spesifikke protokoller. [. . . ]